Den lille klumpen i brystet!

Et helt år høres egentlig ut som en evighet, men 12 måneder er egentlig nokså kort, det føles faktisk ut som vi har hoppet over et år og jeg forstår ikke hvor de 365 dagene ble av?!! 🤭🥴

Denne tidlig morgen i januar 2023 kan vi virkelig både se og føle på at kong vinter herjer der ute, her sitter jeg i stua under et varmt teppe og tenker over året som har vært. Vanligvis pleier det å ligge en liten klump i brystet, en indre uro vokser, Klumpen vokser i takt med tankene om hvor lite progresjon det har vært, når ikke alle målene ble oppnådd eller at det har blitt noen særlig større suksess på et helt år. Dermed ender det opp i en stor skuffelse gang på gang, perfeksjonisten straffer meg.

Merkelig nok når jeg sitter her å kjenner etter, har klumpet forsvunnet. For første gang på finnes det ikke noe tegn til indre uro, likevel om jeg ikke har hatt noe særlig bedre progresjon siden sist, har verken oppnådd alle målene som ble satt og heller ingen større suksess etter dette året så føler jeg meg annerledes. Svaret ligger nok i hvordan man ser og tenker, når stemmen i hodet ikke er like negativ lengre og du behandler deg selv og livet på en annen måte. Dette er et tungt arbeid over tid og kommer ikke av seg selv. 

For min del har prosessen vært en real tøff klatrevegg, hvor mange steiner var så glatte og vanskelig å få godt grep på, måtte bare prøve en annen stein i håp om at den ville føre meg videre oppover. Enkelte steiner skubbet meg helt ned til bakkenivå igjen, blant annet da jeg tok et meget vanskelig valg om å skifte helt på retningen i hverdagen. Selv om det så skremmende utrygt ut lærte jeg med tiden at det var så ille som en skulle tru.

Det å gå utenfor komfortsonen sin er absolutt ikke en enkel prosess men det kan plutselig skape gode resultater hvis man bare lar seg tørre å satse mer og med denne utfordrende kreative karrieren i det samfunnet som er blitt til nå, er jeg nødt til å tenke mye større enn før. Så selv om ikke klumpen i brystet er der lengre så ligger det heller noen sommerfugler i magen. Selvfølgelig er det skummelt å gå i denne retningen, det blir nok også en utfordring jeg må gripe tak i med oppbrettede armer, samt la svetten renne litt men jeg er sterkere enn før og enda mer gira for nye eventyr.

Jeg kan med dette konkludere at året jeg nå legger bak meg har forandret seg mye selv om det ikke ser så tydelig ut, nettopp fordi det er innsiden som har hatt størst utvikling. Jeg trer nå inn i det nye året med nye steiner å gripe tak i oppover klatreveggen, nå har de også fått farger og jeg lurer på hvilken farge jeg skal velge som den første i det nye året. Jeg vil nok kanskje ta tak i feil farget stein og dermed falle igjen men denne gangen er jeg ikke like redd for hva jeg vil møte på og rustningen er dessuten sterkere. 

Med mer erfaring og kunnskap, samt nye mål for 2023 skal jeg tørre å satse høyere i større kunstprosjekter og er meget spent på hvordan dette faktisk vil gå. Jeg håper du fortsatt vil følge med på reisen min, her er kanalene du kan følge hvis du enda ikke har hengt deg på:

💜 INSTAGRAM: msaillustration

💙 FACEBOOK: MSA illustrasjon

💛 NETTSIDE: msaillustrasjon.com